Miljøet, SO2 og prosessindustrien

Informasjonen på denne siden er hentet fra www.miljostatus.no.

Svoveldioksid (SO₂)

Svoveldioksid (SO₂) dannes ved forbrenning av stoffer som inneholder svovel, i hovedsak olje og kull, samt ved en rekke industriprosesser. Svoveldioksid fører til forsuring. De største kildene til utslipp av svoveldioksid i Norge er industri og bergverk. Disse kildene sto for 68 % av utslippene i 2010. Metallindustrien er den klart viktigste utslippskilden innen prosessindustrien. Innenriks sjøfart og fiske bidro med 17 %, mens utslipp fra energiforsyning sto for 7 %.

Utslippene av svoveldioksid har gått sterkt ned i Norge de siste 20 årene. Nedleggelse av industri, stadig strengere krav til svovelinnhold i ulike oljeprodukter, innføring av svovelavgift og krav hjemlet i forurensningsloven har bidratt vesentlig til reduksjon. I 1980 var utslippene ca 136.000 tonn. I 2010 var de redusert til ca 19.000 tonn.

Les mer på Miljøstatus.

Göteborgprotokollen

Göteborgprotokollen omhandler ulike gasser som fører til forsuring, overgjødsling og ozondannelse. Protokollen setter begrensninger for utslipp av gassene fra 2010. Nye utslippsforpliktelser for 2020 ble vedtatt i mai 2012.

Gøteborgprotokollen omhandler svoveldioksid (SO2), nitrogenoksider (NOx), ammoniakk (NH3) og flyktige organiske forbindelser (NMVOC). Utslipp av disse gassene bidrar til sur nedbør, overgjødsling og bakkenært ozon.

Gøteborgprotokollen ble undertegnet i 1999, trådte i kraft i 2005 og er ratifisert av de fleste europeiske land, samt USA. Protokollen satte opprinnelig begrensninger for utslipp av gassene fra 2010.

I mai 2012 vedtok partene nye forpliktelser fram mot 2020. Et av de viktigste målene med de nye vedtakene var å få landene i Øst-Europa, Kaukasus og Sentral-Asia til å slutte seg til protokollen. Det er også vedtatt forpliktelser for å redusere utslippene av partikler (PM2.5).

For SO₂ er målet for Norge å redusere utslippene fra 2005 til 2020 med 10 %. Utslippstaket er dermed 21.600 tonn i 2020.

Les mer hos Miljøverndepartementet og Miljøstatus.

Sur nedbør

En rekke tiltak er gjennomført for å redusere utslippene av svovel, både i Norge og Europa. Dette har ført til at belastningen har avtatt betydelig. Likevel er fortsatt store områder i Sør-Norge utsatt for og skadet av sur nedbør. Forsuringsproblemet i Norge i dag gir redusert vannkvalitet i vann og vassdrag i Sør-Norge, spesielt på Sørlandet. Dette har ført til at mange fiskebestander er redusert eller har gått tapt. Også annet dyre- og planteliv er påvirket av sur nedbør.

Avsetning av svovel er fortsatt av størst betydning for forsuringen i Norge. Det største nedfallet av svovel kommer dessuten over de mest følsomme områdene i Sør-Norge. Siden svovelutslippene reduseres raskere enn nitrogenutslippene, øker den relative betydningen av nitrogen som forurensningskilde. Nitrogen har en mer kompleks økologisk påvirkning på naturen enn svovel, fordi nitrogen også kan virke som gjødsel og skape overgjødsling. Det meste av nitrogenet som avsettes blir tatt opp av planter eller bundet i jordsmonnet. Det nitrogenet som ikke tas opp av planter eller bindes i jorda vil til slutt havne i fjordene våre. Her vil nitrogenet bidra til gjødsling og økt algevektst.

Naturens tålegrense er et uttrykk for hvor mye forsuring naturen tåler. Det er en nær sammenheng mellom overskridelser av naturens tålegrenser og skader på naturmiljøet. I Norge er ferskvann mest følsomt for forsuring. Tålegrensene for vannforsuring er satt i forhold til skader på ørret. Områder i Sør-Norge har lav tålegrense for forsuring, fordi jordsmonnet er tynt og berggrunnen består av sure bergarter som gneis og granitt.

Sur nedbør er fortsatt en alvorlig trussel mot det biologiske mangfoldet i ferskvann i Norge. Mer enn 15 000 fiskebestander er utdødd eller er påvirket av forsuring. 25 laksestammer er tapt, og minst 20 andre er påvirket. På 1980-tallet førte sur nedbør til omfattende skogdød i grenseområdene mellom daværende Øst-Tyskland, Tsjekkoslovakia og Polen. Frykten for tilsvarende skader i Norge var stor, og i 1984 ble det opprettet et eget overvåkingsprogram for skogskader. Det ser ut til at den norske skogen har tålt nedfallet av svovel og nitrogen. Etter en nedgang i skogens vitalitet (målt som kronetetthet) på 1990-tallet, har forholdene bedret seg. De siste årene har skogen i Norge hatt en stabil helsetilstand. Skader på fisk og skog fører til betydelige samfunnsøkonomiske tap. De siste årene er det brukt over 80 millioner kroner årlig til kalking av vassdrag. I tillegg til virkningene på naturen gir sur nedbør skader på materialer og kulturminner, som bygninger, skulpturer og bergkunst. Forsuringen medfører derfor store samfunnsøkonomiske konsekvenser.

Sur nedbør er først og fremst et resultat av forbrenning av fossilt brensel. Rundt 90 prosent av svovelnedfallet og 80 prosent av nitrogennedfallet i Norge kommer fra andre land. Utslipp i Storbritannia, Tyskland og Polen har vært blant de kildene som har bidratt mest. Utviklingen i Europa er derfor viktig for omfanget av sur nedbør i Norge. De europeiske svovelutslippene har blitt kraftig redusert de siste 20 – 30 årene. Dette skyldes i stor grad installasjon av renseanlegg, samt overgang fra kull til mer svovelfattige brensler. Transportbruken har stor betydning for utslippene av nitrogen.

Les mer på Miljøstatus.